Pf.St.Hallvard – november 2017

Pilegrimsfellesskapet StHallvard samles 23. november kl. 19.00, etter pilegrimsmessen i Gamle Aker kirke kl 18.30.

Denne kvelden har vi fokus på Iona, men også på klosterruinene på Mull og den lille øya i Forth of Forth, der det ligger et gammelt kloster som går under navnet "The Iona of the east". Vår egen Ingrid Marie Liodden forteller om og viser bilder fra sin helt nylige reise og sine opplevelser. Det blir som vanlig enkel bevertning - samlinge er åpen og gratis! Sted: Akersbakken 30 (Pilegrimssenter Oslo).

Wikipedia skriver om Iona bl.a.:

12. mai 563 grunnla sankt Columba det som ble Iona-klosteret på øya, etter å ha forlatt sitt hjemland Irland med tolv mann i sitt følge. Han dro ikke ut som misjonær, men for å sone det han hadde stelt i stand i hjemlandet, hvor han la seg ut med kongen ved å nekte å levere tilbake en evangeliebok som han hadde kopiert uten tillatelse. Flere familiemedlemmer satte livet til i striden som fulgte. Full av anger over sin handling flyktet Columba hjemmefra og slo seg ned på Iona, som var det første stedet han kom til som han ikke kunne se hjemlandet fra. En av haugene på Iona heter fremdeles The hill with its back to Ireland («Haugen med ryggen til Irland»).

Columba drev aktiv misjonsvirksomhet fra Iona, og spredde kristendommen blant piktere i deler av Skottland, men kanskje fremfor alt til angelsakserne i det nordlige England. Iona lå ikke dengang isolert til. Tvert om lå den midt i skipsleden for handel og trafikk med Frankrike og andre land rundt Middelhavet. Iona lå langt nord i Dalriada-kongedømmet som ble styrt av Columbas fetter Conall mac Comgail, men Beda hevder at det var pikterkongen Brude som overlot Iona til Columba og ikke hans fetter. Columba ble sagt å ha bannlyst slanger og frosker fra Iona. I virkeligheten tok han æren for at det aldri har vært slanger på Irland. Heller ikke tolererte han kvinner eller kyr, da han mente at «der det er en ku, er der en kvinne, og der det er en kvinne, er det spetakkel». Konene til arbeiderne som reiste klosteret, fikk holde seg på Eilean nam Ban («Kvinnenes øy»). Men i 1203 etablerte augustinerordenen under priorinnen Beathag, datter av Somerled, et nonnekloster på Iona. Beathag ligger gravlagt der.

Klosteret drev utstrakt kopiering av bøker, og enkelte forskere mener at den eksepsjonelt vakre illuminerte Kellsboken ble laget på Iona omkring år 800, og så gitt til klosteret i Kells som også ble stiftet av Columba. Relikviene hans ble flyttet til Kells på begynnelsen av 800-tallet for å være bedre beskyttet mot vikingenes herjinger. Etter reformasjonen i England ble klosteret liggende i ruiner inntil 1899, da greven av Argyll overdro eierskapet til stiftelsen Iona Cathedral Trust som er tilknyttet Den skotske kirke.

Iona ble også gravsted for kongene av Dalriada, et kongedømme i dagens Skottland. En oversikt fra 1549 hevdet at 48 skotske konger, 8 norske og 4 irske var gravlagt på Iona.