Pf.St.Hallvard – september 2017

Pilegrimsfellesskapet StHallvard samles 21. sept. kl. 19.00, etter pilegrimsmessen i Gamle Aker kirke kl 18.30.

Denne kvelden får vi besøk fra vår søsterforening St.Hallvard av Husaby, fra Lier/Drammen. De vil presentere «sin del» av pilegrimsleden og sitt arbeid. Møt opp, dette blir en hyggelig og inspirerende kveld! Det er enkel bevertning, samlingen er gratis. – Velkommen!

 

Wikipedia skriver om St.Hallvard:

Liv og død
Man vet lite sikkert om Sankt Hallvards liv, men de islandske annalene skriver ham som drept i år 1043. Ifølge legenden ble gutten som skulle bli den hellige Hallvard født Hallvard Vebjørnsson i Lier, som sønn av storbonden Vebjørn på Husaby og Thorny, søster eller søsterdatter til Åsta Gudbrandsdatter, mor til de norske kongene Olav den hellige og Harald Hardråde. Hallvard vokste opp med sine foreldre på gården Husaby i Ytre Lier, og var i følge legenden med sin far på handelsreiser, blant annet til Gotland.

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse Drammensfjorden, kom en gravid kvinnelig trell løpende opp til ham og ba om å få bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun hadde nektet for å ha gjort det, men mennene trodde henne ikke og hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Straffen for tyveri var døden. Kvinnen sa hun var villig til å bære jernbyrd for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne opp i båten.

Da de hadde så vidt kommet ut i fjorden nådde mennene som forfulgte kvinnen stranden. De prøvde så å overtale St. Hallvard til å overlate kvinnen til dem, men han nektet. Mennene ble rasende og skjøt på St. Hallvard. Han ble truffet i halsen og døde. Så slo de kvinnen i hjel. De senket deretter liket til Hallvard med en kvernstein bundet til liket for å skjule sine ugjerninger.

Til tross for den tunge kvernsteinen fløt liket til St. Hallvard opp mot vannflaten. Venner av Hallvard soknet etter ham, fisket ham opp med vidjekvister, og gravla ham med prakt i sin hjembygd. Men det viste seg snart jærtegn ved graven hans; vidjekvistene som ble brukt i sokningen begynte å spire, og hans ry for hellighet vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en martyr.

Helgenkultus

Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, en krønike skrevet av presten Adam av Bremen mellom 1073 og 1076, altså rundt 30 år etter Hallvards død. Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i Skara i Sverige. Mest viktig ble Hallvardkultusen i Sør-Norge - St. Hallvard ble Oslos skytshelgen og er gjengitt i Oslos byvåpen. Man finner en illustrasjon på vestveggen i Oslo rådhus som viser St. Hallvard og kvinnen han søkte å redde. De tre pilene Hallvard holder i hånden representerer de tre som ble skutt av forfølgerne; Hallvard selv, kvinnen han prøvde å berge og hennes ufødte barn.